Meny
Elektriker som måler avstand mellom to varmematter oppå asfalt.
  • Oppvarming

Trygt og isfritt med varmekabler

Publisert 18. november 2021 | Oppdatert 29. november 2021

En varmekabel ute ved inngangspartiet eller i oppkjørselen kan spare deg for både tid og krefter i vinter. Og med smart sensorstyring trenger det ikke gå så hardt ut over strømregningen.

Istapper fra takrenner, frostskader i forbord og på takstein, speilglatte inngangspartier og isete oppkjørsler – den norske vinteren byr på mange utfordringer enten man ferdes i bil eller til fots. Hvis du gruer deg til å starte morgenen med å måke snø, kan varmekabler ved inngangspartiet eller parkeringen gjøre jobben med snø- og issmelting for deg.

– Når det gjelder varmekabler rundt takvinduer, er hovedformålet å unngå at det tetter seg til av is, noe som igjen kan føre til vann- og kondensskader på vinduer over tid. I tillegg er det jo en sikkerhet at vinduet er isfritt ved eventuell brann, sier Tobias Ruud i Strømsborg Elektro.

– Man bør også sterkt vurdere varmekabel i takrenner om man sliter med stor isdannelse eller istapper fra takrenner. Dette er ofte et stort problem på eldre hus eller bygg hvor loftet ikke er godt isolert og mye varme forsvinner ut.

For mange kan det også være lurt å legge varmekabel ute ved inngangspartiet, foran garasjen eller i oppkjørselen.

– Flere har bratte oppkjørsler eller inngangspartier som blir glatte når det fryser. Mange har også problemer med at det legger seg is på trapper eller kjellernedganger uten overbygg. Med varmekabler blir det både tryggere og enklere å komme seg til og fra boligen, sier Ruud.

Murt trapp med varmekabler synlig oppå.

TRYGG ADKOMST: med varmekabler i trappa trenger man ikke bekymre seg for fall og skader.

Bratt innkjørsel med hus i enden. Varmekabler er lagt i hjulsporene, men enda ikke dekket til med asfalt.
GLATT PÅ VINTEREN: bratte innkjørsler kan være en utfordring på vinteren. Her legges varmekabler i hjulsporene.

Kan legges i alle uteområder

Det er mulig å plassere varmekabler under alle vanlige belegg, som asfalt, stein, heller og betong. Du kan legge flere varmekabler for å skape et større isfritt område, eller kun ved inngangspartiet, i en smal gangvei eller i bilsporene i oppkjørselen.

– Hele jobben tar sjelden mer enn to arbeidsdager avhengig av området man skal legge. Da har vi lagt ned kablene, dekket det til igjen og koblet til det elektriske anlegget og eventuell styring. Hvis man kun skal legge i inngangspartiet, tar det ikke mer enn noen timer, avhengig av hvilken styring man velger, sier Ruud.

Installasjonen utføres raskt og enkelt av en profesjonell installatør, og Ruud anbefaler å få issmeltingen på plass før frosten kommer.

– Den beste tiden å legge varmekabler ute er fra april til oktober. Vi kan legge dem etter at snøen har kommet også, men det letter arbeidet endel om man får utført det før. Og det er jo en fordel for den som bor der at alt er klart før snøen og isen kommer, sier han.

Spar strøm med smart styring

Lurer du på hvor store utslag et isfritt uteområde gir på strømregningen? For å begrense kostnadene finnes det ulike styringssystemer som lar deg regulere varmekablene manuelt eller automatisk.

– Mange tenker først at de klarer seg fint med en enkel av- og på bryter eller en billig variant som kun har tidsstyring. Men si at varmekablene står på 8 timer om natten, og det kun var nødvendig i 3 timer. Da har man brukt 5 ekstra timer med strøm som egentlig ikke var nødvendig, sier Ruud.

I stedet anbefaler han en sensor som styrer kablene ut fra et gitt temperaturområde og nedbør.

– Det finnes for eksempel tempertursensorer, nedbørsensorer og bakkesensorer. En bakkesensor plasseres ved kabelen. Den måler både temperatur og nedbør og aktiverer varmekablene dersom temperaturen kommer innenfor det området man har stilt inn, forklarer han.

Med en temperatur- og fuktighetsmåler kobles ikke kablene inn selv om det er kaldt, dersom bakken fortsatt er bar. De kobles kun inn når det snør, eller er fare for at det danner seg is. Dermed får du et snø- og isfritt inngangsparti hele vinteren, uten å bruke mer strøm enn nødvendig.

«Slike sensorer gir optimal styring ved at de kun kobler seg inn når det kommer nedbør, og det samtidig er kaldere enn for eksempel to grader. Da skjønner sensoren at det sannsynligvis er snø eller fare for at regnet vil fryse til is. Når snøen eller isen er borte, slår de seg av igjen.»