- Vi er Elfag
Stortrives i elektrobransjen
Møt noen av våre engasjerte elektrikere og lær mer om hvem som velger elektro, hvorfor de valgte elektro og hva de liker med jobben sin.
Bakgrunn
Etter at Erlend Kristensen (36 år) hadde fullført elektrolinja på videregående skole, startet han som lærling hos Vintervoll AS i Trondheim i 2006. Han stortrives fortsatt i elektrobransjen, og jobber nå i sin egen bedrift Jølle & Kristensen.
Mer om Erlends bakgrunn
Hva slags prosjekter jobbet du med i starten?
I Vintervoll AS arbeidet jeg på større prosjekter som hotell og leilighetskomplekser. Etter et år i forsvaret som gardist, fikk jeg jobb som elektriker hos Buvik Elektro AS. Her hadde jeg ansvar for næringskunder og tekniske installasjoner på næringsbygg.
Vi bygde blant annet om en del gamle butikker til Kiwi-butikker, hvor vi gjerne startet med å rive ut all e-installasjon for å sette inn nytt. Hver butikk har sin egen spesifikasjon på hvordan den skal se ut, hva som trenger strøm og hvilken farge skinner, lys og vegger skal ha.
Ofte begynte vi med å montere kabelbruer og lysskinner i taket, som vi senere monterte masse belysning på, og dro frem nødvendige strømkabler til kassaapparater, kjøledisker, frysere, brødskjæremaskiner, tomflaskeautomater osv. Til slutt sydde vi sammen alle disse ledningene i store sikringsskap på lageret.
Ettersom eierne ofte ønsket veldig kort nedetid på butikkene, var vi avhengig av planlegging og tverrfaglig samarbeid for å klare de korte tidsfristene. Det var ikke alltid så lett å kjøre rundt med lift, samtidig som det ble lagt flis på gulvet og spraymalt i taket!
Hvor gikk karriereveien videre?
Etter 3 år hos Buvik var jeg klar for nye utfordringer, og søkte på diverse elektrorelaterte stillinger. Det var MANGE muligheter, både på hav, land og utenlands!
Jeg fikk tilslag på to jobber på samme dag, en som heismontør/lærling og den andre som tekniker/montør av aktuatorer og ventiler offshore og på båt. Selv om jeg var veldig reiselysten, og arbeidet på sistnevnte stilling innebar reiser verden over, endte jeg opp med å ta stillingen som heismontør i Trondheim pga. familiesituasjonen.
9 måneder senere fant jeg ut at det var helt feil vei å gå. Heldigvis var det STOR mangel på elektrikere, noe det fortsatt er, og jeg fikk jobb omtrent på dagen hos ORAS hvor jeg arbeidet med tilkobling av tekniske anlegg for rør- og ventilasjonsavdelingen.
Har du tatt noen videreutdanning?
Like etter at jeg begynte i ORAS, tok jeg den 3-årige nettutdanningen Teknisk fagskole Elkraft. ORAS dekket en del av kostnadene mot at jeg bandt meg opp i X antall år i ettertid. Dette er en veldig fin ordning som mange bedrifter tilbyr.
Teknisk fagskole er en videreutdanning som kan tas på deltid eller heltid for å få faglig påfyll eller øke sjansene på jobbsøkermarkedet. Man lærer om økonomi, ledelse, automasjon, installasjonsbransjen/lavspenningsanlegg, elkraft og produksjon, EKOM-installasjoner og mer.
Enkelte stillinger krever at søkeren har ingeniørtittel eller teknisk fagskole, og for mange stillinger blir teknisk fagskole + erfaring likestilt med en ingeniørtittel. Teknisk fagskole er også et minimumskrav for å gå opp til «installatørprøven» som man må ta hvis man ønsker å starte egen bedrift.
Hvordan startet du hos Jølle & Kristensen?
Min tidligere sjef i ORAS hadde startet egen bedrift, og spurte om jeg ønsket å bli med på laget. Jeg kjøpte meg inn i halvparten, og det var starten på det som i dag er Jølle & Kristensen.
I starten arbeidet jeg som montør ute. Etter hvert som vi fikk flere ansatte, ble jeg en slags serviceleder med ansvar for flere montører. Jeg tok etter hvert installatørprøven og sitter nå som faglig leder og lærlingeansvarlig i bedriften.
Hva består installatørprøven av?
Installatørprøven består av to deler. Først en 2-timers «kvalifiserende» prøve med Multiple Choice-spørsmål på PC hvor du må svare 75 % rett.
Del 2 er 100 % teoretisk og avlegges i et klasserom, hvor du svarer på rundt 20 spørsmål om EL-sikkerhet, trygge holdninger, etikk/moral og din evne til å vurdere sikkerheten til de som bygger, eier og bruker el-anleggene.
Hvordan ser arbeidsdagen din ut i dag?
I dag bruker jeg rundt 50 % av tiden ute som elektriker, og 50 % av tiden på faglig arbeid, oppfølging av lærlinger og kunder, prising, tegning, fakturering og oppfølging av tekniske spørsmål, dokumentasjon og kursing.
Hva liker du best med jobben din?
Jeg mister fort konsentrasjonen hvis jeg må sitte en hel dag inne foran PC-en, og setter veldig stor pris på muligheten for variasjon.
Ofte starter jeg på kontoret, så drar jeg ut rundt lunsj og tar noen «hasteoppdrag» eller andre mindre oppdrag som ikke behøver å planlegges i forkant. Det fungerer veldig godt for meg.
Var det noe du selv savnet som lærling, som du passer på nå som du selv har ansvar for lærlinger?
Jeg hadde veldig my statisk gjentakende arbeid, og kunne for eksempel gå 3 måneder å trekke samme type kabel på samme type kabelbro. Derfor er jeg bevisst på å prøve å få til at alle får litt varierte oppdrag. Gjerne også oppdrag de selv liker, når det er mulig.
Holdningene rundt montør/lærling-forhold har også endret seg drastisk siden jeg var lærling. Det er ikke mange år siden mange lærlinger ble behandlet ganske dårlig på jobb, men i dag blir de behandlet som en likeverdig kollega. Dette er noe jeg er veldig påpasselig med å følge opp!
Hva ser du for deg at du gjør om 5–10 år?
Jeg er såpass fornøyd med dit jeg har kommet, at jeg tror og håper at jeg sitter i samme rolle i samme bedrift. Forhåpentligvis har vi utlært mange flotte lærlinger, og ansatt de som montører i ettertid. Sammen med den rolige veksten håper vi selvsagt å proporsjonelt øke oppdragsmengden, kvaliteten og det flotte ryktet vårt i bransjen.
Hvem passer elektro for?
Elektro passer faktisk for alle. Det er lett å tro at du bare kan bli elektriker når du går elektro, men her finnes det virkelig et HAV av muligheter.
Nå som det også foregår en enorm grønn omstilling, dukker det stadig opp nye stillinger som har behov for elektrokompetanse. Uansett om du skulle ønske deg videre i fremtiden, er et fagbrev som elektriker svært attraktivt å ha med seg videre.
I skrivende stund gir et søk på «elektro» på Finn.no 1 674 ledige stillinger! Går du elektro, er jeg overbevist om du aldri vil få problemer med å få deg jobb i fremtiden.
