– I et borettslag på Carl Berner i Oslo har vi ryddet opp i et ladeanlegg som har vokst fram over tid. Der har vi nå fått på plass en felles løsning som gjør det enklere å lade og utvide videre, forteller Rolf Langeland, daglig leder i Elfag-bedriften Askestad-Aas Elektro AS.

Han har jobbet i faget i over 25 år og har fulgt utviklingen fra motorvarmere på parkeringsplassene til dagens ladeanlegg for elbiler.

Fra separate elbilladere til et felles ladeanlegg

Borettslaget på Carl Berner har rundt 120 parkeringsplasser fordelt på to garasjeanlegg. Over tid hadde flere beboere skaffet seg egne løsninger for elbillading.

Noen hadde profesjonelt installerte ladere. Andre løsninger var enklere, og enkelte hadde egne målere koblet til fellesanlegget slik at styret selv måtte lese av og beregne strømforbruket.

Utgangspunktet ble dermed ikke bare å montere flere ladepunkter. Først måtte Askestad-Aas kartlegge hva som allerede fantes, hva borettslaget ønsket å beholde, og hvordan et nytt felles ladeanlegg kunne bygges rundt det eksisterende.

I dette tilfellet ønsket borettslaget et felles ladesystem med samme type ladere og sentral styring av elbilladerne.

Dermed oppsto et spørsmål som mange borettslag kan møte når ladeanlegget har vokst fram litt etter litt: Hva gjør man med beboerne som allerede har investert i egne ladepunkter?

Løsningen på Carl Berner ble at eksisterende ladere i hovedsak får stå så lenge de ikke endres. Når en beboer senere skal skifte eller gjøre endringer på installasjonen, kobles ladeplassen over på det nye systemet.

Lastbalansering gir bedre utnyttelse av kapasiteten

Et av de første spørsmålene ved utvidelse av et ladeanlegg for elbil er hvor mye effekt som er tilgjengelig.

På Carl Berner var det allerede lagt godt til rette for elbillading, noe Langeland beskriver som forholdsvis uvanlig. Andre steder kan tilgjengelig effekt bli den største begrensningen.

For Elfagbedriften handler det om å kartlegge eksisterende kapasitet, og finne løsninger som utnytter infrastrukturen best mulig, før man vurderer større tiltak.

– Hvis man må gjøre veldig store tiltak på infrastrukturen kan kostnaden bli så høy at prosjektet blir lagt på is. Men som regel klarer vi å gjøre noe med infrastrukturen uten at man trenger å grave opp hele gata.

Ved dimensjonering av et felles ladeanlegg er det ikke nødvendig å levere maksimal ladeeffekt til alle ladepunktene samtidig. Med laststyring fordeles tilgjengelig effekt mellom elbilladerne etter behov. Det gjør at eksisterende kapasitet kan utnyttes bedre og flere biler kan lade samtidig.

– Når laderne snakker sammen, kan vi si at hvis det bare er tre biler som lader, får de høy effekt. Når tre biler til kobles på, fordeler systemet kapasiteten mellom dem, og hastigheten blir noe lavere. Brukeren vil stort sett oppleve raskere lading i et slikt system, enn når hver lader står alene.

Et felles ladesystem krever kommunikasjon mellom laderne

På Carl Berner kommuniserer de nye laderne gjennom et trådløst nettverk i garasjeanlegget. Trådløse aksesspunkter er plassert rundt i garasjen, og laderne kommuniserer også med hverandre lokalt. Den lokale kommunikasjonen bidrar til at ladeanlegget kan fungere selv om nettverkforbindelsen faller ut.

– Hvis nettet går ned, går laderne i en nødmodus som vi har forhåndsinnstilt. Da lader alle med lavere effekt, men på et nivå som ikke overbelaster anlegget.

For Langeland er nettopp det et tegn på et godt ladeanlegg: Når det først er satt opp, skal brukeren i minst mulig grad behøve å tenke på teknikken bak.

– Man plugger i bilen og tenker ikke noe mer over det. Det er sånn det skal være.

Ladebrikken følger brukeren, ikke parkeringsplassen

Borettslaget har faste parkeringsplasser, men de nye laderne er allikevel satt opp slik at brukeren identifiserer seg med en ladebrikke. Strømforbruket ved elbillading registreres på ladebrikken, ikke på parkeringsplassen.

Det betyr at en beboer i prinsippet kan lade på en annen plass og fortsatt få sitt eget strømforbruk registrert.

– Da slipper man å organisere systemet på nytt hvis noen for eksempel får behov for en annen parkeringsplass. Brikken kan bare følge brukeren videre.

Hva koster det å utvide et ladeanlegg?

Kostnaden ved å utvide et eksisterende ladeanlegg avhenger av tilgjengelig strømkapasitet, infrastruktur og hvor mange ladepunkter som skal installeres, blant annet.

En vanlig utfordring er at kravene til anlegget blir større enn det faktiske behovet. Et styremedlem kan for eksempel ha søkt seg frem til at alle ladepunkter må kunne levere svært høy effekt, og så blir prosjektet dimensjonert deretter. Resultatet kan bli et tilbud som er så kostbart at utbyggingen aldri blir noe av.

– Det gjelder å få behovet ned på et fornuftig nivå. Man trenger ikke nødvendigvis å bygge alt med én gang, sier Langeland.

Han peker også på at kostnadsfordelingen ofte kan bli minst like komplisert som den tekniske løsningen.

Skal borettslaget betale infrastrukturen? Skal bare de som ønsker lader nå ta kostnaden? Og hva skjer når naboen vil koble seg til den samme infrastrukturen to år senere?

Her kan en ekstern fagperson være nyttig å ha.

– Det kan bli litt storm rundt dette. Derfor tror jeg det er lurt å ha en tredjepart som kan forklare hva som er nødvendig, og hvilke alternativer som finnes.

Gjør ladeinfrastrukturen klar for flere elbilladere

For borettslag og næringskunder som vet at ladebehovet kan vokse senere, er rådet å tenke noen steg fram, uten å kjøpe alt utstyret med én gang. Det kan for eksempel bety å legge trekkerør før et område asfalteres, eller legge en ekstra føringsvei samtidig som annet elektrisk arbeid utføres.

– Det kan koste veldig lite å gjøre det i forkant og bli veldig mye jobb å gjøre det etterpå.

Askestad-Aas anbefaler også gjerne å føre ladeinfrastrukturen fram til alle parkeringsplassene, selv om ikke alle skal ha elbillader med én gang. En hovedkabel kan legges gjennom parkeringsanlegget slik at den enkelte ladeplassen senere enkelt kan kobles til.

– Det viktigste er at kostnaden ikke blir veldig stor den dagen noen ønsker seg en lader. Hvis terskelen blir for høy, får du fort rare enkeltløsninger igjen.

Også strømkapasiteten til ladeanlegget bør vurderes tidlig. Det betyr ikke at all kapasitet må bygges ut fra første dag, men kunden bør vite hva som finnes tilgjengelig og hvordan anlegget kan utvides senere.

For borettslag kan det i tillegg være en fordel at ladeanlegget ligger på et eget strømabonnement. Det gjør både måling og fordeling av kostnader enklere.

Fra enkeltløsninger til ett felles ladeanlegg for elbil

Etter utbyggingen har borettslaget på Carl Berner fått et anlegg der tilgjengelig effekt kan fordeles mellom brukerne, ladepunktene inngår i ett system og nye brukere enklere kan kobles til senere.

Også visuelt er forskjellen tydelig når de nye ladepunktene følger samme løsning.

Men for Langeland er kanskje den største forbedringen at ansvaret og teknikken er blitt ryddigere.

– Hvis en sikring går i et anlegg hvor alle har hver sin løsning, kan spørsmålet fort bli: Hvor sitter den sikringen, og hvem har ansvaret? Når alt ligger i ett system, er det mye enklere.

Hans viktigste råd til borettslag og næringskunder som vurderer å utvide et eksisterende ladeanlegg for elbil, er derfor å involvere fagfolk tidlig i prosessen.

En lokal Elfag-elektriker med kjennskap til bygget og den eksisterende infrastrukturen kan bidra til å avklare både muligheter, begrensninger og behov.

– Ta kontakt med noen som kan dette før dere bruker for mye tid på å lete etter løsninger. Elektrikeren som kjenner bygget og kapasiteten kan ofte ganske raskt si noe om hva dere trenger og hva som er mulig å få til.